Velkomme til Lav Puls

Noe av hensikten med denne websiden er at terskelen for deltaklese skal legges så lavt som mulig. Slik det fungerer nå har vi en debattside hvor folk kan halshugges offentlig, og en gjestebokside for onmatepoetikon.

Fordi vi har fått henvendelser som ikke er addrestert til websiden, men som skulle vært det, åpner vi nå en ny side. "Lav puls" er en side hvor en kan legge igjen tanker. Det er ikke ment som noen debattside, men en side hvor en kan legge igjen sin navlelo (les: det _du_ er opptatt av). Tekstbidrag til Lav Puls er ikke eksklusivt forbeholdt rullere. Alle sider har som regel en sak! Vi vil samle på navlelo og spinne det til garn slik at vi får strikket en riktig fin Mariusgenser!

Fordi ryggmargskademiljøet ikke er så stort aksepterer vi anonyme innlegg. Navlelo er kanskje noe av det mer missforståtte: "jeg teller ikke", "dette er ikke viktig". JO _kun du_ vet hvordan det er å være deg! Og det du trodde var navlelo viste seg ikke å være det - for andre. Velkommen til Lav puls siden.

Skriv nytt innlegg!

Innkomne pulsslag

en kjipere verden

Dato:Sun Nov 18 06:45:08 EST 2001
Innsendt av:
E-post: alaleo11@hotmail.com

Jeg synes at det er på tide og gå mere konstruktivt til verks med å fremskynde en eventuell dommedag... Flere tiår med masseødeleggelsesvåpen har ikke gitt oss nok tilfredstillelse.

Min plan er derfor: ødelegg for barna!
På den måten så ødelegger man hele årskull og i beste fall generasjoner.

Forslag: herp lekeplasser, kjøp, selg og gi bort røyk, narr dem til å gjøre ting de vil angre på hele livet, slå og spark dem, lær dem kjipe slåssetriks, gi dem rusmiddel (mye), oppfordre til kutt i statsbudsjett for barn, vis skumle filmer, gi alternativ undervisning om satan, sex og vold...

en kjipere verden

Dato:Sun Nov 18 06:44:56 EST 2001
Innsendt av:
E-post: alaleo11@hotmail.com

Jeg synes at det er på tide og gå mere konstruktivt til verks med å fremskynde en eventuell dommedag... Flere tiår med masseødeleggelsesvåpen har ikke gitt oss nok tilfredstillelse.

Min plan er derfor: ødelegg for barna!
På den måten så ødelegger man hele årskull og i beste fall generasjoner.

Forslag: herp lekeplasser, kjøp, selg og gi bort røyk, narr dem til å gjøre ting de vil angre på hele livet, slå og spark dem, lær dem kjipe slåssetriks, gi dem rusmiddel (mye), oppfordre til kutt i statsbudsjett for barn, vis skumle filmer, gi alternativ undervisning om satan, sex og vold...

Nytt fra Profeten (epsilon, zegh)

Dato:Thu Jun 21 17:06:42 EDT 2001
Innsendt av: ZEGH 8578

viljen er absolutt alt:

THELEMA

Jeg skal!!!

Dato:Sat Mar 31 17:26:02 EST 2001
Innsendt av:

Jeg skal ha meg en bra utdannelse!
Jeg skal ha meg en bra jobb!
Jeg skal tjene masse penger!
Jeg skal slutte å gå på trygd!
Jeg skal selv velge hvilken bil jeg vil ha!
Jeg skal gifte meg!
Jeg skal ha barn!
Jeg skal klare å gjennomføre dette!

når man er..

Dato:Tue Mar 27 16:50:05 EST 2001
Innsendt av: klatreren

..som lengst nede,
- er det høyest opp å klatre!

På den annen side så går det da ihvertfall bare oppover;o)

Du e misslykka du...

Dato:Sat Dec 30 13:03:56 EST 2000
Innsendt av:

Faen, hvor dypt går det egentlig an å synke?
Trur jeg nå har nådd bunn...
Kan ikke være mulig å synke dypere...
Jeg har gjort det - igjen...
Har misslyktes - igjen...ikke første gang det...

Skulle bare...
Skulle bare prøve...
Skulle bare prøve å gjøre ting bra igjen...
Men misslyktes...igjen...

Hadde alt...alt noen kan ønske seg...
Mer enn noen kan ønske seg...
Forbanna tulling tenker og sier de...
De, mine nærmeste...familie...venner...
Alle forelsket seg i deg...
Du ble alles ”kjæreste”...
Du, med din fantastiske væremåte og utstråling...
Jeg kan garantere deg, du er savnet...
Savnet av alle...

Jeg savner deg...
Orker ikke, kan ikke forklare hvor mye...

Som sagt, jeg gjorde det igjen...
Misslyktes, misslyktes med det jeg egentlig ønsker mest...
Trygghet, være elsket og elske...
Elske noen...
Du gav meg alt...
Jeg tok imot...men jeg tok ikke vare på...
Tok vare på det du gav...

Etterpåklokskap er en dårlig egenskap...
Det er nå en egenskap jeg innehar...
Er nå i den fasen hvor jeg prøver denne...
Men som sagt, den er jævla dårlig...og fungerer sjelden...
For min del, så fungerer den ikke...
Fortjener det, det gjør jeg – så absolutt...

Jeg elsker deg, du elsker meg...
Det er det jævligste av alt...

Jeg gjorde deg mye vondt...
Fy faen, det dreper meg...
Men det er for sent å gjøre om det nå...
Det sliter...

Da jeg skulle prøve å ”gjøre det bra” igjen...
Misslyktes jeg - igjen...
Igjen...

Denne strofen og sangen innhenter meg hver dag...
”Du e misslykka du, du har ikkje håb her i livet...”

Mulig det...kan vel være ganske riktig det...

Men jeg gir ikke opp...
Gir ikke opp om å lykkes en dag...

Du e misslykka du...

Dato:Sat Dec 30 12:59:27 EST 2000
Innsendt av:

Faen, hvor dypt går det egentlig an å synke?
Trur jeg nå har nådd bunn...
Kan ikke være mulig å synke dypere...
Jeg har gjort det - igjen...
Har misslyktes - igjen...ikke første gang det...

Skulle bare...
Skulle bare prøve...
Skulle bare prøve å gjøre ting bra igjen...
Men misslyktes...igjen...

Hadde alt...alt noen kan ønske seg...
Mer enn noen kan ønske seg...
Forbanna tulling tenker og sier de...
De, mine nærmeste...familie...venner...
Alle forelsket seg i deg...
Du ble alles ”kjæreste”...
Du, med din fantastiske væremåte og utstråling...
Jeg kan garantere deg, du er savnet...
Savnet av alle...

Jeg savner deg...
Orker ikke, kan ikke forklare hvor mye...

Som sagt, jeg gjorde det igjen...
Misslyktes, misslyktes med det jeg egentlig ønsker mest...
Trygghet, være elsket og elske...
Elske noen...
Du gav meg alt...
Jeg tok imot...men jeg tok ikke vare på...
Tok vare på det du gav...

Etterpåklokskap er en dårlig egenskap...
Det er nå en egenskap jeg innehar...
Er nå i den fasen hvor jeg prøver denne...
Men som sagt, den er jævla dårlig...og fungerer sjelden...
For min del, så fungerer den ikke...
Fortjener det, det gjør jeg – så absolutt...

Jeg elsker deg, du elsker meg...
Det er det jævligste av alt...

Jeg gjorde deg mye vondt...
Fy faen, det dreper meg...
Men det er for sent å gjøre om det nå...
Det sliter...

Da jeg skulle prøve å ”gjøre det bra” igjen...
Misslyktes jeg - igjen...
Igjen...

Denne strofen og sangen innhenter meg hver dag...
”Du e misslykka du, du har ikkje håb her i livet...”

Mulig det...kan vel være ganske riktig det...

Men jeg gir ikke opp...
Gir ikke opp om å lykkes en dag...

he was s poet, but just didn`t know it....

Dato:Mon Dec 25 17:34:54 EST 2000
Innsendt av: GG

Det snør det snør
tiddelibom
det er det det gjør
tiddelibom
og permobilen brøyter snø
tiddelibom
å hutte meg tu.

Fritt etter Brum, Ole.

Når det butter imot....

Dato:Tue Nov 7 05:37:44 EST 2000
Innsendt av: Langt nede

...og motivasjonen svikter,
...og jobben sliter,
...og alt pensum en skulle lest,
...og alt det andre en skulle gjort,
...da er det ikke lett å si ifra!

Små barn som spør om mye rart :-)

Dato:Sat Oct 21 22:30:44 EDT 2000
Innsendt av: Ove Magnussen
E-post: ovem@privat.cybercity.no

Jeg er rullestolbruker(tetra)og med jevne mellomrom treffer jeg på småtroll som spør om utrolig mye rart som f.eks:

For en stund siden traff jeg ei lita jente på fem år i butikken,og som vanlig satt jeg i rullestolen,hun så på meg lenge og til slutt kom hun bort til meg og lurte på følgende: hei,du atte hvorfor sitter du i den kjempekrykka der? :))) Jeg svarer: fordi jeg har vondt i bena mine. Hun svarer: jeg heter Sara og er fem år og jeg har vondt i tissen min,men jeg får medisin så jeg er nok snart frisk igjen. Det var kanskje mer enn det jeg trengte og vite,men det fikk meg til å glise godt i skjegget. Unger sier mye rart gitt. :)))

Nr 2. Naboungen kommer bort til meg når han ser meg i rullestol og spør: hvorfor sitter du i den rullestolen? har du brekt armen????

pårørende

Dato:Sun Oct 15 07:32:14 EDT 2000
Innsendt av:

hvor har de blitt av de pårørende oppi alt dette ? er det bare jeg som sliter med den nye situasjonen ?

Rullestolen, en forbannelse?

Dato:Thu Jun 1 08:18:21 EDT 2000
Innsendt av: Kåre Snekvik, redaktør MS-Posten, organ for Norsk Forening for Multippel Sklerose

De siste årene er Aftenposten forbløffende raskt blitt Norges ledende avis på helse- og sosialeportasjer av typen "Vi hjelper deg" - avisstoff som tidligere stort sett var forbeholdt Akersgatas tabloider. Det har ført til en mer vidtfavnende og spennende avis.

Men det har også ført til at dramaturgiske grep blir tatt i bruk av avisens journalister og fotografer som tabloidene bør få ha for seg selv. 09.09. ga Aftenpostens reportasjeteam leserne innblikk i Kaare Skevik jr's historie om kampen mot Bekhterevs sykdom. Et (meget godt) bilde viser Skevik jr. skuende over på det som mange avisredaksjoner liker å fremstille som det meste skremmende som kan vederfares menneskeheten, nemlig rullestolen. Dette blir ytterligere understreket i reportasjens tittel; "...parkerte rullestolen" og tekst; "...dyster diagnose og rullestol i sikte".

Kjære Aftenpostens journalister og lesere: Jeg forstår at dere synes at dette må da være en helt grei og god reportasje. Men som en som har gått fra å være helt funksjonsfrisk til å bli avhengig av rullende føtter, er jeg blitt oppmerksom på hva slike reportasjer kan medføre for oss ute i samfunnet: Medfølende blikk fra uinnvidde og empatiske medmennesker. Mennesker som gjerne byr meg en hjelpende hånd, det setter jeg stor pris på. Men jeg vil ikke bli synes synd på. For det er ikke synd på meg eller det store flertallet som ferdes der ute i samfunnet med hjul i stedet for med sykkel eller på egne ben.

Tvert imot er vi helt avhengige av vår rullende partner for å kunne ta aktivt del i samfunnet, i organisasjons- og arbeidsliv. Og det gjør vi. Jeg skal ikke påstå at "Uten handikappede stopper Norge", men jeg tror ikke det er så langt fra sannheten. Og de aller, aller fleste av oss lider av sykdommer som det er nytteløst å trene seg frisk eller bedre fra, og vi har slett ikke gitt opp for lett. I stedet for å tenke på hindringene livet har gitt oss, ser vi på mulighetene. For eksempel kan vi sitte ved Mac'en og formulere innlegg til Norges ledende debattavis, og gi norske journalister små smekk på fingrene med musa.

Hvilepulsen

Dato:Fri Mar 31 18:34:19 EST 2000
Innsendt av:

du-dunk......................
........du-dunk..............
................du-dunk......

Til de snille og de gode

Dato:Fri Feb 25 03:37:00 EST 2000
Innsendt av: Profeten Zegh

Bli slemme!
Bli egoister!
Hvordan i all verden skal dere greie dere hvis dere skal GI til ANDRE!
TA!
ALT!
Forlang i pose og sekk!
Bli søkkrike, la modernatur gå sin gang, fordi menneskene ER del av naturens gang. Jeg håper virkelig moder natur blir kvitt oss så fort som mulig (helst et par år etter at jeg har daua av alderdom, så jeg ikke får slite:)

-Profeten Zegh

Hundredelssekundet.

Dato:Sat Feb 19 01:45:43 EST 2000
Innsendt av: Karl Haakon Biehl
E-post: SleepingLeg@spinalflicker.org

Det var som en kraft utenfor meg hadde villet det, trekke meg ned, en magnet av tonns sug. Et fjærdun holdt stand mot suget. Åpnet jeg øynene kunne det brytes, jeg visste de stod rundt meg, ansiktene. Møtet var hardt og brutalt, noe var forferdelig galt. Det er det første jeg husker. Skulle jeg forsvinne idet jeg hadde ankommet. Jeg ville enda ikke åpne øynene, det var best slik. Luft, luft det kom ikke nok, jeg trengte mer. Ville fjærdunet svikte nå. Nei nei JEG ville ikke. Jeg visste jeg hva jeg gikk til men noe var forferdelig galt, det var opp til meg nå

... så lett å slippe taket. Fjærdunet glapp. Alt i meg skrek etter luft.

Jeg hadde ikke åpnet øynene før jeg mistet evnen.

" Det så ut som det skulle gå den veien høna sparker" sa han senere. Sola og saltet hadde brunet huden hans, bleket det lange blonde håret. Amulettene som danset over brystet hans, var like mytiske for meg som hønas spark.

Den natten i det hvite rommet, i den hvite sengen, med de vennlige hvitkledte menneskene glapp det.

Jeg var ikke hel lenger. Navlestrengen ga meg livet i vold, og som løvetannens tørre blomsterfrø delte den meg. Lem etter lem.

Over Oslo hvilet nattehimmelen i en tyngdeløs unendelighet. Et vakkert azurblått hav, uendeligheten strakk seg over hele byen.

Jeg så det tydelig, fra det sted hvor forelskede turistkropper smeltes til et om sommeren.

Kroppen min hang ikke sammen. Jeg var ikke lenger hel.

Badet i en himmelens azurblåe natt over byen, lå jeg og funklet mot stjernene.

Sjønnheten, harmonien, enheten skar i meg. Så redselsfull kan skjønnhet være.

Karl Haakon

Å drite ...

Dato:Fri Feb 18 17:27:09 EST 2000
Innsendt av: Tormod

Jeg kan ennå huske hvordan jeg kunne holde og holde meg mens jeg strebet rundt på jobb i Oslos gater. Hvor digg var det ikke da omsider å komme seg på do...

Slik er det ikke nå lenger - jeg hater å drite, eller tømme tarmen som det visstnok heter etter at man har brukket nakken. Å ikke kunne slenge innom et toalett , drite en skikkelig kabel og være på'n igjen. Nå må man sitte og vente - vente på at tarmen skal finne det for godt å tømme seg. Kanskje 5 minutter, kanskje 30.

Vulgært? Mulig, men tømming får fort en uønsket stor oppmerksomhet i livet som RMS

friheten...

Dato:Thu Feb 3 18:05:52 EST 2000
Innsendt av: GG

friheten å sveve....friskluften....pudderet!!..
altså snøen....fjellet, utsikten landskapet....høyt opp på fjellet....snøhetta go home:Alpene here I come!!
Følelsen av å skjære fjellsiden så pudderet spruter er konge!
Alpene, sola, sitskia....kan man forlange mer?

Smerten er min eneste venn....

Dato:Fri Nov 5 19:53:25 EST 1999
Innsendt av:

...skrev en av mine gode venner som også lever i dette liv jeg kaller helvete på jord! Jeg må delvis si meg uenig i dette, da jeg mener "smerten er min eneste fiende". Jeg har ikke og er ikke redd noen "fiende" - men denne tror jeg vil seire over meg en dag dessverre! Jeg er redd denne...
Jeg er så vanvittig glad i dette liv - vil ikke gi opp - men det føles vanskelig til tider! Glad jeg ikke trenger å dele den med så mange mennesker - det ønsker ikke jeg min verste fiende, som jeg heldigvis ikke har mange av heller...

Jeg lever i det håp av at en dag vil mine "problemer" ta slutt - ikke i den forstand av at jeg vil gå til det skritt å gjøre slutt på dette liv!
Det er det jeg ønsker minst av alt...

Fordi det er så mye jeg vil være til for - f. eks min lille sønn som betyr_alt_ - vil ikke for alt i verden gå glipp av hans fremtid/oppvekst som jeg håper og å få lov til å ta del i... Så mine foreldre og søsken som jeg er veldig bekymret for - fordi jeg vet hvor mye de lider allerede for min nye situasjon. Verdens godeste mennesker som desverre_må_ ta del i min lidelse...Det er forferdelig å vite at disse mennesker må lide så mye for min del...det gjør veldig vondt...

Og så har jeg kjæresten min - hun_er_ bare god...
Jeg føler meg som verdens heldigste gutt som har en så fantastisk jente - det skal ord til som jeg ikke har i mitt vokalubar for å beskrive hvor mye hun betyr for meg, og hvordan hun orker å høre og forstå min "syting"! Jeg er glad hun er min og bare min kjæreste...
Skulle ønske at alle kunne ha en jente som henne...
Hun har virkelig lagd en ny betydning av det å leve lykkelig...
Takk for det jenta mi...
Tross i mine "drittdager" vet jeg at du er der å støtter meg - er bare redd jeg vil slite deg ut en dag - en uutholdelig tanke...
Jeg elsker deg jenta mi - lover jeg skal gjøre alt i min makt for å ikke drive deg bort...

Jeg er ikke perfekt - så det vil bli mange skjær i sjøen - men heldigvis har jeg lært, jeg har kjørt på mange av disse skjærene før... Det finnes tusenvis av dem, men jeg vet vi har båten og ballasten som skal til for å styre oss unna dem som finnes...
Dette skal vi klare i sammen - men vet også at_jeg_ trenger hjelp - og det vet jeg du vil gi meg jenta mi...takk for at du er til...

"Smertenes største fiende" :)

Til Eilin livskvalitetsdama

Dato:Fri Nov 5 03:59:15 EST 1999
Innsendt av: Profeten Epsilon

Hvis du har masse flaks, blir du glad, og hvis du har masse uflaks blir du ikke glad.

-Epsilon

Kjell Magne vil ha en klem

Dato:Fri Nov 5 03:57:37 EST 1999
Innsendt av: Profeten Epsilon

Derfor har jeg oppfunnet plumpeklemmeren, som jeg egentlig fant opp for fire år siden, da jeg hadde problemer med stadig tilbakevendende gråhvaler. Plumpeklemmeren skulle klemme blåvalen sammen til en søt liten fisk (introdusere gjeller osv.) slik at jeg kunne slippe den ut i en bekk. Dette kan jeg gjøre med både Kjelli og Clintern (som vi nå vet er Såååå like, og kjempe gode venner). Da kan jeg slippe dem ut i et eller annet gudsforlatt vassdrag, og sette uti noen baracudaer senere.

Amen...

-Epsilon

(liv-)Bøye!!

Dato:Tue Jul 13 18:24:56 EDT 1999
Innsendt av: GG

se synet!!:
Du skal bade. I salt sjø.
salt sjø betyr oppdrift!
Ergo skulle det være håp for at de lamme beina flyter.....
HA!! de henger....
Hva skjer da??
Jo, ryggen blir svai.
Hva medfølger det??
Jo rævva peker oppover!
Og hva med resten da??
Jo, overkroppen vil peke nedover.
Hvordan svømmer du da??
jo, med rævva til værs som ei lyserose båtbøye og hake kjempende for å holde seg over saltvannet....
Ergo:hvordan svømmer en para??
-Som ei bikkje med livbøye i hekken!!

ARTI!!

På veggen

Dato:Wed Jun 23 04:10:46 EDT 1999
Innsendt av: Trine

På veggen

Hun lyser mot alle -
så lekker og fin.
Hun selger en vare -
kroppen sin.
Med jobb på en vegg
blir det lite mat
når man er på en
Hennes og Mauritz-plakat.
Kaldt blir det også
i liten bikini
i desember i kulda
på veggen på Rimi.


Trine

savn:

Dato:Sat Jun 19 21:46:08 EDT 1999
Innsendt av: GG

Hva skal man gjøre?
Man vet så godt hva man vil si,
-men man finner ikke de rette ordene...

Man rører i grøten...
-lenge!
jo lenger en rører,
jo mer loddent blir det.

"hva ska`n gjørra, ska`n
legge seg ned?
eller slå ut håret, og
løpe ut et sted..."

det ville kanskje vært det beste...

gleden...

Dato:Thu May 27 18:26:01 EDT 1999
Innsendt av: GG

Tenke seg til.
fint vær.!!
Ikke mye ofte i Trondhjem-byen.
TUR!! -roper både jeg og hunden.
-HAN er svær! -og han gleder seg.!
LØPE!!!!:o)
Og gjett hvem som koser seg?
Jeg henger etter.-I fri fart, nesten som på motorsykkel, bare ikke fullt så fort.
Men du dæven hvor fort en rullestol kan trille! :O)
Arti!

livskvalitet

Dato:Thu May 27 14:07:41 EDT 1999
Innsendt av: Eilin
E-post: eilsandn@online.no

Jeg blir nesten deprimert av å lese alle disse innleggene. Er det da ingen som kan fortelle om noe inspirerende ? Hva som gjør livet verdt å leve? Vi vet vel alle hvordan det er å ha det fælt, men ikke alle vet hvordan en kan nyte livets små gleder. Som f.eks. vårsolens varme ståler på ansiktet, eller la seg beta av nydelig natur, eller fryde seg over små barns spørsmål etc.etc..

"Elsk meg bort", Saga 5

Dato:Thu May 27 09:20:55 EDT 1999
Innsendt av: Ingrid Annette Ihme
E-post: ihme@online.no

24.05.99 Hvor høyt oppe må du være for å gå på kino? Hva som skjedde?

Jeg og Laila, begge i el.stol skulle på kino. Søndag kveld, masse mennesker. Lang kø. Vi hadde ikke forhåndsbestillt, ikke planlagt, dette var en spontan kinotur. Ikke bil involvert, bare en 10 min. tur fra leiligheten i Vika.

Vi hadde lyst til å se en fransk film, tydelig smal, på Saga 5. Da vi kom inn, like før filmen begynte, stod det kjekt 2 ledige på "Elsk meg bort". Å, så fint. Jeg skulle kjøpe. Damen i bilettluken var omtrent 55, oversminket, langt bleket hår og nasal "NSB-stemme". Jeg grøsset svakt og bad om 2 billetter. Hun så på meg over brillene sine og sa: "Det gå`kke, er ikke plass til stolane deres".

Nå kommer vi til peonget i denne lille historien. For husfreden, for køen bak, for ønsket om å ikke lage oppstyr, for ønsket om å være en normal relativt usynlig del av sammfunnet ville en del av meg gå for plan B. Men av en eller flere gode grunner følte jeg meg litt kjekk og ville vite hvorfor. Damen bestemte seg for å være god eller ond, jeg vet ikke om hun virkelig ville prøve, eller om hun bare ville gi meg det hun mente jeg fortjente. Hun grep i alle fall callingen og ropte på over-kontrollør-generalen..

Det førte til at det kom løpende 5 uniformerte mennesker som alle mente at NEI, det gikk nok ikke, beklager.. Jeg smilte til generalen (;)), spurte om vi ikke kunne prøve likevel?

Poenget: oppstyret.

i

(Alle 5 i uniform konfererte seg i mellom, tilslutt bestemte de seg for å la oss prøve. Det gikk kjempefint, ikke problem. Det var en vanlig trappeheis.

Det sjokkerer meg, at de vil nekte oss å gå på en film (kanskje vi hadde behov for å se en sær fransk film), utfra deres barneskole fysikk kunnskaper. De vet ingenting om størrelse, tyngde og svingradius....

Ja, nok nå, i ble bare litt satt ut av oppstyret(som ikke var problem?!))

Ikke syns synd på meg!!!

Dato:Sun May 23 18:35:49 EDT 1999
Innsendt av: Karl Haakon
E-post: SleepingLeg@spinalflicker.org

IKKE SYNS SYND PÅ MEG 1&2

Richard Nixon sa etter at han måtte gå av p.g.a. Watergate: "You can hate me, you can love me, but don`t petty me". I motsetning til K. M. Bondevik har jeg prøvet å unngå å syte i sommer. Fordi Bondevik syter for at andre ikke skal gjøre det. Jeg har imidlertid forsøkt å få alle mine venner til ikke å synes synd på meg. I fjor sommer gjorde jeg som Thorbjørn Jagland, jeg avlevert mine venner brevbomber. (Og ja jeg fikk svar!!!)

Jeg legger merke til at du aldrig sier hei, eller snakker til meg lenger. Jeg vet du jobber hardt hver dag og vil bli belønnet i himmelen. Når du aldrig skriver til meg skjønner jeg at det er fordi du ikke liker meg lenger, fordi jeg sitter i rullestol og er lam. Men jeg vil IKKE at du skal synes synd på meg...

mvh Karl Haakon - som tror det er - noe - godt i alle mennesker.

IKKE SYNES SYND PÅ MEG II

I sommer har du sikkert løpt rundt barføttes på livets salt og kuas mat, kåte gledeshyl har trengt ut av din dorsouvulære drøvel der du har kastet og strukket kroppen så lang den er i gresset - yr forlystelse i badminton kampen.
Du har sikkert løpt i skogen, over røtter stener og gjørme. Så når du er kommet hjem har maten stått der, adrenalinet har produsert kroppens egen morfin, du sitter der og lar kroppen gi etter i glede over at du er til. Du har følt Oslofjorden slikke din kropp ren. Du har sikkert syklet mye, kastet skjellsord etter bilister (en av dem er meg), du har kjent hvordan hodet presses bakover der du står på vannski i havna på Kragerø. Om kvelden har du grillet, drukket vin og øl konversert over trivialiteter og utforsket universets mening og din egen navle. Døsen av mat vin øl og konversasjon, har du gått inn i en hytte tilrettelagt for fotgjengere. På fottur i Jotunheimen har du fra bestemte topper nydt utsikten, på tross av advarsler har du tent opp ett lite bål, kokt litt kaffe og latt inntrykkene fra Bukkelegret feste seg, du merker intet til de litt ømme føttene, du nyter hvert drag av den norske fjellheimen som er tilrettelagt for fotgjengere. Jeg har og hatt slike sommre, men jeg vil IKKE at du skal synes synd på meg for det. Med ett er du tilbake i jobb tiden går så fort "snart er jeg femti" tenker du der du står om morgenen og ser deg i speilet i et bad tilrettelagt for fotgjengere. Tiden går fort når man har det moro! Maten er ferdig hører du fra kjøkkenet, som er tilrettelagt for fotgjengere. Jeg har sittet i hele sommer og jobbet 12 til 18 timer hver dag (bortsett fra noen lørdager og søndager). Jeg føler ikke det er rett av meg å ta ut ferie nå. Men jeg vil ikke at du skal synes synd på meg for det! Du sovner inn til en god bok, og gleder deg til dagens virke.
Jeg har smerter hver kveld, når jeg sovner, det første jeg merker om morgenen hvis jeg har sovet er smerter, 365 dager i 12 år. Men jeg vil IKKE at du skal synes synd på meg. Du kan gå fritt rundt og vite at ingen glor på deg hver dag, du MÅ ikke drikke 3-4 liter væske hver dag fordi du har nedsatt nyrefunksjon. Men du har sluttet å snakke til meg. Jeg vet jeg er mindreverdig i dine øyne, og ja, jeg er lam og sitter i rullestol. Men jeg vil for guds skyld ikke at du skal synes synd på meg av den grunn!
"I'm sure of going to heaven because I`ve lived my life in hell", tenker du, ja du får din lønn i himmelen. Du tror kanskje det å være lam er smittsomt at det har spredt seg til hodet og at det overføres når menn har sex, det er bare ikke sånn! Jeg tilgir deg selv om du ser på meg som mindreverdig. Jeg vet ikke hvordan jeg kunne ofre mitt liv for deg og andre medmennesker. Du åpner antakelig ikke denne mailen - brevet fordi du ser det er fra meg, men jeg tilgir deg! Det er noe godt inne i deg ett sted, ta vare på det - for jordas skyld -

mvh Karl Haakon Biehl

ps: Jeg synes slettes ikke det er utidig å bli diagnostisert og utskjelt, fordi jeg peker på hvor godt du har det.

Ingen kjenner Dagen!"

Dato:Thu May 20 17:57:53 EDT 1999
Innsendt av: Geir Arne Skogstad
E-post: geir.arne@artlight.no

Følgende fant jeg skrevet i Trafikkskaddes Magasin, mai-99. Det er skrevet av en dame som heter Astrid Hakvaag Lybekk. Jeg tror ikke hun er rms, men jeg synes likevel det var godt skrevet og ville gjerne dele det med dere.

"I dag- har jeg vært på Ullevål- og besøkt en som er syk- ufrivillig- ble hun og- ET TRAFIKKOFFER- et av de første i 1999. Siden jeg selv ble skadd i 1998- "datt disse ord- inn i hodet mitt" da jeg kjørte til Ullevål- og jeg satt og tenkte- hvilke råd kan jeg gi henne. "INGEN KJENNER DAGEN" Jeg har lært mye- siden jeg ble "forulempet" Og- jeg tenkte tilbake- på MIN DAG.

Jeg- har alltid sagt- "så glad jeg er"- for ikke å se noe ulykke/komme like etter noe har skjedd. Når- jeg kjører til mitt kjære Nord- Det er 134 mil ca- og- det har hendt jeg har kjørt 2 ganger hver vei- i løpet av en sommer- uten å se noe Livet mitt- har ikke alltid blitt bestemt av meg- men av eks gamle foreldre etc.

Men det latterlige er- da jeg- i foorige uke- plutselig fikk en tanke- på hva jeg har sagt- aldri har sagt om å se en ulykke- DET- har aldri- vært i mitt hode- at jeg selv kunne oppleve noe slikt- og - sånn er det vel- med de fleste av oss- Vi tenker ikke at dette kan ramme oss og Og- hva skjer- med oss- den dagen vi er der? Jo- da kom som fremtiden- i mot meg- på min venstre side- og- det jeg har opplevd dette 3/4 år- Ja DET- fatter ingen- selv ikke mine nærmeste. DU MÅ DESSVERRE GJENNOM DET SELV- for å forstå det! I Norge- i dag- prater vi om forurensning og bla-bla-bla---- HVORDAN- orker noen å planlegge 10 år fremover?---- JEG- orker knapt å planlegge morgendagen!----
HVORFOR?
Jo- på grunn av smerter, fortvilelse over smerte- sykdom og økonomi DET- er en del av problemene- som vi trafikkskadde sliter med. OG- "så blir vi så glade"- når alle sier: "Å, så heldig du var, DU ble jo ikke skadet" ):Ingen ser noe på deg- UTENPÅ! MEN- hva vet de om smerter/sprøyter- Behandling/leger/røntgen/ og alle de "som ikke ser noe i sykdomsbilde" DER- hvor du må forsvare deg- mot alle offentlige instanser. Hva vet de andre- om hvordan det opleves?!"

Jeg har ikke spurt om hennes samtykke til å publisere det her, men gjør det likevel. hennes ære for å sette ord på noe som angår oss også på sett og vis.

hilsen GG

Lange blikk

Dato:Tue May 11 18:44:58 EDT 1999
Innsendt av: Alanis M.

don't mind our staring but we're surprised you're not in a far-gone asylum we're surprised you didn't crack up lord knows that we would've we would've liked to have been there but you keep pushing us away

Når SATAN inntar min kropp

Dato:Tue May 11 09:13:23 EDT 1999
Innsendt av: RA
E-post:

MEMENTO MORI

FAEN - kjenner det i løpet av et noen millisekunder. Det er liksom som kateteret ikke slipper taket - blæra følger liksom med ut gjennom urinrøret. Det er SATAN som er på besøk!

For å ikke bli lagt inn nu midt under min placeboutdannelse må jeg pressisere at SATAN er for meg de krefter som søker å slå meg til bakken og ødelegge min eksistens.

Jeg kan like at SATAN kommer på den måten - når han virkelig står opp og byr opp til dans. Til vanlig sitter han borte i kroken og skuler på meg og betrakter meg - innimellom hvisker han meg i øret lik fangene hvisket i øret til keiserene i det gamle romerriket: "Memento mori" - husk at du skal dø. Hviskingen hans er nesten ikke merkbar - men den er der i en hver situasjon, og er således grunn til den største slitasjen på mitt sinn - en soulmate har kalt det "den ubevisste slitasjen" eller noe i den retning.

Når han derimot byr opp til dans griper jeg muligheten - han har reist seg fra stolen og jeg kan få fri fra hans hvisking! Det er således godt når han midt under dansen stikker en liten kniv inn i blæra mi og roter litt rundt - forandring fryder.

Jeg kan sette navn på knivvridningen - urinveisinfeksjon kaller de det. Jeg kan levere inn en urinpøve og få bekreftet at SATAN er på besøk - hviskingen derimot kan ingen påvise, den er der kun! Knivvridningen kan til og med behandles sier de som kan dette - ingen knuser SATAN, han vet å bøye av når stormen blir orkan, ingen skal knekke ham - han vet å overleve. Med ett er dansen slutt og hviskingen er tilbake - "memento mori"

LOGIKKEN?

Jeg forsøker å forklare en medstudent at jeg har fått urinveisinfeksjon og at derfor har jeg ikke lenger en fornøydgrense på 2,5 på den eksamen jeg skal ha om 11 timer - nei den er nu på 1,5! "Hvor er logikken" sier han uforstående - nettopp derfor sier jeg! Fordi du ikke forstår er det rett - hva e r forresten logikk? Logikk kan ikke trekkes inn i en kompleks verden. Logikk virker kun på enkle modeller. Vår professor som forøvrig har undervist på M.I.T og Harvard sier det : Når kompleksiteter som pluss og minus trekkes inn kan ikke logikken lenger anvendes fordi det vil finnes ubevisbare sannheter! Derfor er det heller ikke relevant å søke etter logikken i mitt resonnement.

Min soulmate (ja, jeg har kun en!) har lært meg meget. Han har gjort meg i stand til å foreta mitt resonnement og finne mening i det som for også meg ville synes absurd for kun kort tid siden. På denne måten har han lært meg å leve med SATANS hvisking og med andres spørsmål! Takk!

RA '99

Hælvetes Taxikusk

Dato:Mon May 10 15:12:58 EDT 1999
Innsendt av: Tore på sporet
E-post: L@ngt.Nord

For første gang bestilte jeg taxi hjem før jeg dro ut. Er litt småblakk, så da er det greit med drosjelapper. Kl 24. Var et hyggelig lag, og plutselig er klokka der. Må få i servitøren, nøkkel til heis, lang omvei som vanlig er. Så jeg er ikke nede før 00.05!! Tar sjanser. Så sitter han derre feite jyplingen og belærer meg om klokka og at jeg kunne risikere å måtte betale hele turen selv. Jeg skulle altså straffes som en forbanna treåring. Skulle tilbragt resten av livet på glattcelle før han der hadde fått en hundrings av meg. Og så står det på lappene: vi forbeholder oss retten til et slingringsmonn på + - 15 min. Skal jeg gå ut og sette meg kvart på da, og så kommer ikke fyren før kvart over. Skal jeg sitte UT i en halvtime. Ikke faen. Han kunne letta på den feite rævva si og sagt at han var her. Ble så forbanna, men klok av skade holdt jeg kjeft.

To tetraer på vei til fest. Han forran har c6. Den type skade som bikker i taxien og ser ut som han suger kusken mens det egentlig er girstanga han suger. Åsså kommer han seg ikke opp. Og det skjønner ikke sjåføren. Cato blir mer og mer grinete. Stolene våre er i en annen bil. Var ikke plass til to stoler i denne, så de sendte begge (!) med en annen bil. Som forsvant. Og som ingen fant. Cato blir enda mer grinete. Diplomaten tar over og nordnorge-dialekten framtrer på sitt vakreste. Du din forbainna, hælvetes, feite osv idiot. Kusken bråbremser, dere skal av. Nå har han fått nok av oss. Måtte minne han på at vi ikke hadde noe å sitte på. Men han kalte opp en ny bil. Og så måtte han bære oss begge over i den andre bilen. Nederlag. Men Cato og jeg kosa oss. Stolene kom til rette etterhvert. Brutus

Dato:Thu May 6 18:44:41 EDT 1999
Innsendt av: geir arne

Jeg kræsja en bil en gang. En Lastebil, tenk. det gikk gærnt gitt, nesten for gærnt. men bare nesten. Det har jeg aldri tenkt på før. det tenkte jeg plutselig på her om dagen. Jeg var på teater gitt. en av mine lidenskaper. jobber med det. teatret altså. har jobbet vel og merke. ikke så mye nå lenger, av praktiske årsaker. break a leg sier de, brekk en rygg sier jeg... en dag her for ikke lenge siden så jeg et fint stykke. RENT! jævli bra stykke egentlig. handler om homser, hiv og aids. ikke at jeg føler å ha noe tilfelles med dem. men de gjorde noe. de gjorde meg noe.altså ikke homsene, men skuespillerne.skjønt noen av dem er homofile. de satte ting i perspektiv for meg. den ene av dem døde. snart en til. og enda en. alle av hiv/aids, enten fordi de var homser eller av narkotika.....alle skal vi dø av noe. det var da det slo meg. Dæven! det var nære gitt! ikke nære å få aids eller bli narkis. Nei, nære å dø. det var egetnlig ikke så langt unna.når jeg tenker på det.ikke så veldig langt. Takk statens veivesen for at dere har skilter i veikanten! GG

Kunsten å være RMS

Dato:Thu Apr 29 14:04:58 EDT 1999
Innsendt av: tam

Der er søren ikke lett å være ryggmargsskadd. Tenker på all jævelskapen som følger med. Noen går med evige urinveisinfeksjoner og er preget av for mye antibiotikaspising og det som følger med.
Mange har tarm- og urinlekkasjer som sitt store problem. Er ikke morsomt å drite seg ut i ordets rette forstand når man er "blitt stor".
Smerter kan gjøre livet til et helvete for atter andre.
Sår er en morsom sak. Å ligge på magen noen måneder går da greit.
Svimmelhet. Sitter halve dagen og holder meg fast i bordkanten for ikke å ramle ut av stolen.
Ensomhet. Er ikke så spennende å drasse på en i rullestol i lengden. Blir mer et ork enn hygge. Løfting opp og ned trapper.
Spasmer kan for noen være noe positivt, men mange sliter med alt for mye av disse.
Svetter som bare juling når div. kanaler er fulle. Ikke får man gjort noe med svetten. Er ikke dusjedag i dag. Verre er det å ikke få gått på do for det er ikke dodag i dag. Du må drite deg ut først, så kan du få hjelp. Selv om du vet at det vil skje og du kunne spart dem for mye arbeid...
Ikke rart at mange ikke klarer heltidsjobber.
Vi har da nok å fylle dagene med.

Navngiver

Dato:Tue Apr 27 18:43:56 EDT 1999
Innsendt av: SleepingLeg WithPain v. Karl Haakon
E-post: Sleeping.Leg@spinalflicker.org

Ridebokse smerte er et godt ord - den smerten jeg har nå - kaller jeg ridebuksesmerte, med naglene innover, men stramt, buksen strammer. Det er pga den fysiske lokalisering av smerten og at ridebukser skal være stramme. Eller det er der du får sugd vekk fett, det kan tegnes med sprittusj på lårene Hvordan ta av ridebuksen? drikk 1-1 1/2 liter vann i ett, raskt. Drakk lunka vann før, nå er det iskald jeg kjøles ned og kroppen fyrer skikkelig, termostaten jobber. Hjelper det ikke prøv med en liter til. Har garantert virkning, etter en time kommer det tilbake, da er det noe feil, ellers var det bare nyrene som sa hei. "Kaktus feil vei" - dvs kaktus opp i urinrøret, fra klar himmel dyttes inn, totalt sjokk første gang, satte meg rett opp i senga på Sunnaas - hvilket er fysiologisk umulig. Ble litt redd, tok tak i T-skjorta rev den i to - alt gikk i ett. Nå vet jeg hvor langt den går kjenner den, kun angsten for at det skulle være en vedvarende tilstand som spillet meg et puss. Kan kureres? - nei, men skader ikke prøve med 1 ½ l van rett ned -

Ungbjørk kløyving, ryggsøylen er en ung svært seig tynn bjørk øksa er satt i ikke riktig dypt, sakte prøver en å dra hele bjørka i to kløyve den, dette tar 1/2 - 2 min, i det jeg legger meg ned på magen, da må jeg ligge helt stille, ellers dobler den kvadratisk antall angrep, rører jeg en muskel spennes hver sene i kroppen imot, det kommer i rier, må ta sats og la det stå til ikke hold pusten puste rolig, gir seg etter 5-6 tokter. Jeg er nødt til dette. Ligge på magen etter et kvarter hver kveld, så snur jeg meg på ryggen - må unngå kontrakturer i hofta.

Isvann, føttene er ikke hovne, men jeg er antakelig trøtt og sliten, står med føttene i isvann, men bare under foten - et greit signal

Hogg - mest vanlige lik kløyving, er det ille tar jeg høyre arm slipper den ned og rister litt på den, eller stryker venstrehånden over høyre ribb- ben. Ser litt stressa ut, eller, jeg gir etter, spenner imot, det synes og jeg finner det således soialt uakseptabelt. Det skal mye til, da sees det ikke bare i ansiktet, smerten har kontroll overbevegelsene mine.

Dette er noen, de kommer i kombinasjoner, blir jeg dårlig, ordentlig gj.snitt 1-2 ganger i mnd i 12 år nå. Da er det høyre lår som blir kveilet opp av piggtråd m.a.o ikke fred å få det løsner ikke. Så får jeg støt disse øker så suksessivt i hyppighet og intensitet, sist gav jeg lyd fra meg, det kom ett hard støt. Det hadde spredd seg til over skaden, feberen hjelper til. Da ber jeg nær om at det er sepsis, dvs det er ikke til å holde ut over tid, ikke mulig å sove eller slikt det jobber hard og mer og mer. Til slutt ligger jeg i fosterstilling på sofaen, kan ikke røre meg, da kommer voldsomme elektriske støt alt spennes. Jeg kan ikke røre en finger - han ser slikt, og smeller til.

- Nå fikk jeg et "tak i låret" klemte pekefingeren mot langemann, for å veie opp trykk.

Må samle på de, sortere de gi de fine navn, den som er der om kvelden har dratt når jeg våkner da er det en annen som passer på. Han om morgenen er jeg usikker på har endret seg i det siste, men pågående ikke så intens, men lurer på om det er en annen. Husker godt først gang i en sirkelseng på Ullevaal lå alene sola bøyet av ville ned, strøk meg over ansiktet det var god - still rolig - med ett kjenner jeg et kraftig stikk, nesten hogg, men trodde det var følesen som kom tilbake, istede var det en som ville leke. Lite visste jeg at sol og smerte skulle treffe meg på samme tid -

Noen syenes det er rart jeg sitter hver morgen under dusjen i iskaldt vann. Jeg sitter helt stille, det stikker i hodet, jeg sitter fremdeles stille, rører ikke en muskel. Vrenger så over på skoldetemperatur, det prikker. Jeg vet blodsirkulasjonen er i gang. Og jeg har kontrollert smerten. Og ingen har sett, ingen skal se, for da kommer det. Ordenes utilstrekkelighet.

Snart voksen?

Dato:Tue Apr 27 07:29:31 EDT 1999
Innsendt av: Butterfly

Jeg sitter på jobben - det er nå gått 8 timer siden mannen i mitt liv ble lagt på operasjonsbordet nok en gang - jævla syringser! Endelig kommer telefonenbeskjeden som sier - jo alt er gått bra! Bra i forhold til hva - enda noen funksjoner som er borte. Ny kampsituasjon å forholde seg til i en allerede vanskelig hverdag. Damoklessverdet blinker over hodene på oss - for resten av livet. Man vokser på motgang - men av og til har jeg lyst til å rope: Nå er det nok!!

Sort er ingen farge!

Dato:Sun Apr 25 07:09:19 EDT 1999
Innsendt av: Jøgge

Glad og fornøyd, reiste hjemmenfra - samboeren og den lille sønnen skulle kose seg hjemme - skal til en kamerat og ta noen pils. Dro en tur på byen, var jævla happy! Neste dag, skal hjem - hadde overnattet hos kompisen. Dro avgårde, kjørte ca. 900m - det ble svart - våkner opp, skjønner ikke en lyd - der sitter mutter´n, fatter´n og samboeren. Mutter´n griner, fatter´n ser snål ut og samboeren klemmer hardt i hånda! Hva faen skjer? Prøver å sette seg opp, men det skjer ikke en dritt! Da skjønner JEG! Hjernen min har "farget" 14 dager i sort...

sett på jimmi tenor

Dato:Sat Apr 24 12:35:44 EDT 1999
Innsendt av: Resting Arm

Fy faen som det suger å forholde seg til mennesker - det er noe av det mest slitsomme jeg kan tenke meg, det suger energi uten like. Har lyst til å selge det meste jeg eier, kun ha anlegg (ikke tv), ett stort maleri og cd-hylle i huset, en lefsete madrass på gulvet og brunstripete 70-tallstapet Det verste er at det er ingen opsjon å slutte å forholde seg til folk - fordi jeg må ha hjelp FUCK VERDEN!!

parkering!

Dato:Fri Apr 23 14:16:50 EDT 1999
Innsendt av: geir arne
E-post: geir.arne@artlight.no

hva ska`n gjørra da??? når noen har parkert akkurat der det står skrevet på bilen at man ikke skal parkere..... Hadde det ikke vært for at forsikring er så sinnsykt dyrt hadde det vært endel ripete og bulkete bildører spør du meg...det hender nemlig jeg blir litt blottet for hemninger og samvittighet...... ga

15 PRINSIPPER/LOVER OM PERSEPSJON!

Dato:Thu Apr 22 04:12:09 EDT 1999
Innsendt av: Kenneth
E-post: kejoerge@online.no

1. To mennesker ser ikke ting på samme måte.
2. Menneskets bilde av seg selv påvirker dets måte å se verden på.
3. Menneskets bilde av andre farger dets forhold til dem.
4. Mennesker ser ting på bakgrunn av tidligere erfaringer.
5. Mennesket ser ulike ting på ulike tidspunkter.
6. Mennesket lærer seg å se ting som det gjør.
7. Mennesket lærer seg ting på bakgrunn av sine vurderinger.
8. Mennesket er i stor utstrekning tilbøyelig til å se ting på samme måte som det tidligere har sett dem på.
9. Mennesket ser det det vil se.
10. Menneskets følelser farger det det ser.
11. Mennesket har en tendens til å komplettere det som virker ufullstendig.
12. Mennesket har en tilbøyelighet til å forenkle eller komplisere det detikke forstår.
13. Mennesket oppfatter en begivenhet eller en gjenstand først som en samlet helhet for deretter å rette oppmerksomheten mot et en avgrenset del.
14. Mennesket har en tilbøyelighet til å huske første og siste gjenstand i en serie.
15. Mennesket lærer seg nye persepsjoner utelukkende gjennom nye erfaringer.

Kolivosky & Taylor

Jeg bekjenner mine synder

Dato:Tue Apr 20 19:53:27 EDT 1999
Innsendt av: Resting Arm
E-post: toj@stud.ntnu.no

Det er alltid med en viss ydmykhet jeg ber folk om å holde seg unna handikapparkeringene. Som fotgjenger benyttet jeg nemlig selv disse plassene ulovlig. Min kjærestes far hadde polio, og han hadde således parkeringstillatelse. Det hendte at jeg fikk lov til låne hans bil, noe som betød både fri passasje i bompengeringen og gratis parkering i krysset Grnsen/Kristian IV's gate

Nytt pulsslag

Vi ber om at innleggene begrenser seg til et par hundre ord slik at siden blir mer oversiktlig. Dersom du har mye på hjertet skal vi ikke nekte deg det, men da er det mulig vi foretar en kort presentasjon på denne siden og lager en link videre.

Felter merket med * må fylles ut